Som nevnt i en tidligere artikkel, så er jeg ikke helt fornøyd med den originale overføringen mellom rattet og hjulene. Løsningen med en arm som er festet direkte i rattakslingen gir en veldig direkte og noe tung styring. Resultatet er at ungene har litt problemer med presisjonsmanøvrering.

Den originale løsningen har en del udiskuterbare fordeler. Det er en billig løsning, og den er enkel å lage. Den er også veldig robust og vil etter alt å dømme holde ut levetiden til en Toylander. På steder med god plass greier selv en 2-åring å manøvrere bilen med denne løsningen. Problemet oppstår når det er trangt og man trenger litt presisjon.

Jeg og andre har vurdert flere løsninger. En har brukt kjede og tannhjul for å få større utveksling, en annen har laget en girboks på rattakslingen. Artige løsninger, men de er kompliserte. Det ideelle hadde vært en løsning som var tilnærmelsesvis like enkel og robust som den originale, men som gav mere utveksling og bedre presisjon til styringen.

Jeg har nå fått fatt i en tannstang som er beregnet på ørkenbuggies. Den er liten og nett, bare 20cm fra ende til ende. Inngående aksling roterer litt over èn omdreining fra endestopp til endestopp. Den passer rett inn under Toylanderen, og krever bare et stag til hver styrearm. Utfordringen ligger i koblingen mellom inngående aksling til tannstanga og rattakslingen.

Planen min er å montere tannstanga slik at inngående aksling kommer opp i batterirommet. Der monterer jeg på et tannhjul. Rattakslingen skal få et universalledd, og ende i et annet tannhjul. Disse forbindes med kjede. For å gjemme vekk disse uryddige tannhjula og kjeden legger jeg dobbelt bunn i batterirommet. Hvis jeg er heldig er denne ombyggingen klar til våren - 17. mai kanskje...