Byggeanvisningen har forslag til hjuloppheng. Dette er av enkleste slag. Stiv bakaksling og framhjulsoppheng av kjerretypen. I tillegg er det skissert et forslag til framhjulsoppheng med fjæring.

Som tidligere bilinteressert så fant jeg dette litt slapt. Byggeanvisningen anbefalte Ø 25mm rør som hjulakslinger. Siden trillebårhjulene hadde hull til 18mm aksling, så valgte jeg heller en Ø 20mm kompakt aksling. Selvsagt i rustfritt, syrefast stål. Akslingen ble dreid ned til 18mm i endene, med M16 gjenger på "tuppen". Sentermutter er en selvfølge i Formel 1 - ungene kan jo ikke ha noe dårligere.

Jeg økte sporvidden med 50mm og senket opphenget med 25mm i forhold til tegningene. En Land Rover har høy bakkeklaring og smal sporvidde. Dette er bra for kjøring på engelske sauestier, men jeg ser ikke for meg at Toylanderen skal så mye offroad. Iallefall ikke med vilje. Derfor prioriterer jeg stabilitet og kjøreegenskaper.

Framme var det rom for mere forbedringer. Hjulopphenget i tegningene er ment å være solid og enkelt å lage. Jeg ønsket å lage et oppheng som gav bedre kjøreegenskaper, men samtidig var like solid og rimelig enkelt å bygge. Skissene til fjærende oppheng var et greit utgangspunkt. (Jeg har enda ikke fått tak i passende fjører. Kjenner du noen som har fjører med 19mm innvendig diameter liggende, så ta kontakt.)

Den første justeringen var å vinkle fjørbeinet slik at bilen fikk positiv King Pin Inclination. Dette gjør at hjulene vris om et punkt midt i slitebanen når man vrir på rattet. I tillegg blir styringen til en hvis grad selvopprettende. Det er en god ting.

Neste punkt på lista er vinkelen på styrearmene. Når disse står parallelt, så vil begge framhjula svinge like mye når man vrir på rattet. Men, når en bil kjører i sirkel, så er avstanden fra sentrum av sirkelen til framhjula ulik. Dette betyr at hjula ideelt sett skal ha forskjellig vinkel. Ackermanns prinsipp beskriver hvordan styrearmene skal vinkles for å oppnå at hjulene svinger "riktig".

Sporvidden framme er også økt med 2" og bilen senket 1" på samme måte som bak.

Overføringen mellom rattakslingen og styrestag er i dag av trøbil- eller gocarttype. Det vil si at det sitter en arm direkte på rattakslingen. Maksimalt rattutslag fra full sving høyre til full sving venstre er dermed en halv omdreining. Greit nok på en gocart, men veldig lite Land Rover-aktig. Jeg ønsker å få laget en form for utveksling slik at det iallefall er to omdreininger på rattet mellom endestoppene. Dette er dog ikke en prioritert sak, og får vente til jeg kommer over en liten tannstang eller styresnekke.